- Kom i gang på 1-2-3
- Introduksjon
- Implementere programmering i undervisningen
- Må jeg forelese i programmering?
- Fremdriftsplaner
- Nivådifferensiering
- Løsninger
- Be elevene gjøre for eksempel delkapittel 1.4-1.6.
- Lærer veileder elevene i gjennomføringen.
- Elevene kontrollerer sine programmer ved å sammenligne med læringspartneren eller med gruppa.
Lærer kan også vurdere å gjøre løsninger tilgjengelig, men det er alltid en fare for overdreven bruk av kopiering og liming.
Kaares kokebok er skrevet slik at det skal være enklest mulig for matematikklæreren å gjennomføre opplæringen i programmering i matematikk.
Med bakgrunn i bokas selvinstruerende form, kan du i utgangspunktet be elevene å jobbe seg gjennom f.eks. 1.4-1.6 i boka, og din rolle blir av veiledende karakter.
Hvordan implementerer jeg programmering i matematikkundervisningen?
Hvordan finner jeg tid til det?
Begge spørsmålene er høyst aktuelle. Her er noen tips til implementering og tidsbruk:
- Variasjon: Når du merker at elevene har behov for variasjon, for eksempel etter en lengre oppgaveøkt, kan du la elevene programmere.
- Lekse: Innlæringsdelen i Kaares kokebok er laget for at flest mulig skal kunne følge den med minimal lærerveiledning. Den egner seg derfor godt som hjemmearbeid.
- Tidsbruk: Et ukentlig tidsbruk på mellom 10 og 30 minutter (inkludert lekser) skal gi god margin til å komme gjennom kapitlene i god tid før standpunkt/eksamen til våren, både for Vg1, Vg2 og Vg3. Vi anbefaler en jevnlig ukentlig dose, framfor sporadiske heldagsøkter.
- Nytt stoff: Når elevene begynner med et nytt kapittel i Kaares kokebok, anbefaler vi at dette skjer i klasserommet. Da får vi muligheten til å rydde opp i typiske feil eller misforståelser tidlig, i stedet for at elevene sitter hjemme og ikke kommer noen vei. Det er opp til læreren om han ønsker å gjennomgå noe felles, eller bare be elevene gjøre for eksempel 2.1-2.3 og deretter gå rundt og hjelpe dem.
Tips: Det er som regel noen elever som utmerker seg i programmering, og lett tar til seg nytt stoff. Disse kan utfordres til å være hjelpelærere, og forsøke å få andre til å forstå programmer eller konsepter som kan være vanskelige.
Det er opp til læreren. Med Kaares kokebok foregår undervisningen gjennom innlæringsdelen, slik at det ikke er nødvendig med forelesning.
Her kommer forslag til fremdriftsplaner i Vg1, Vg2 og Vg3. Planene forutsetter et ukentlig tidsbruk på mellom 10 til 30 minutter. Husk på at innlæringsdelene godt kan gis som lekse, slik at programmering ikke spiser for mye tid av den ordinære matematikkundervisningen.
| Måned | Sep | Okt | Nov | Des | Jan | Feb | Mars | April |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kapitler | 1, 2 | 2, 3 | 3, 4 | 4, 5 | 5, 6 | 6, 7 | 7 | rep. |
| Måned | Sep | Okt | Nov | Des | Jan | Feb | Mars | April |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kapitler | 8 | 8, 9 | 9, 10 | 10, 11 | 11 | 12 | 12 | rep. |
For R1 er ikke kapittel 11 om sannsynlighet relevant. I denne perioden kan R1-klasser bruke tid på referanseprogrammene til R1 fra side 319.
Det er også aktuelt å jobbe med tidligere eksamensoppgaver der programmering er involvert.
Dette finner matematikklærere helt sikkert gode løsninger på.
| Måned | Sep | Okt | Nov | Des | Jan | Feb | Mars | April |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kapitler | 13 | 13, 14 | 14 | 14, 15 | 15 | 16 | 16 | rep. |
For R2 er ikke kapitlene 15 og 16 om sannsynlighet relevante. I denne perioden kan R2-klasser bruke tid på referanseprogrammene til R2 på side 325.
Enkelte elever kan utfordres med å tegne Riemann-summer med matplotlib. Dette kapitlet finnes blant våre nettressurser på github.com/jdforlag/kaares_kokebok_vgs i mappen tillegg. På samme sted ligger et hefte om symbolske beregninger med sympy: De mest ivrige elevene kan lære seg å bruke sympy for å utføre algebraiske manipulasjoner, regne med symboler, og regne eksakt.
Kaares kokebok er bygget opp for å gjøre nivådifferensiering enkelt.
Her kommer et konkret eksempel der vi ser på fire ulike kompetansenivåer.
| Kompetansenivå | Aktuelt kapittelinnhold |
|---|---|
| Lavt | Det meste av innlæringsdelen og de 2-3 enkleste A-oppgavene. |
| Middels | Hele innlæringsdelen, de fleste A-oppgaver og en B-oppgave eller to etter behov. |
| Høyt | Hele innlæringsdelen, kan hoppe over A-oppgaver som er for enkle og fokusere på å gjøre B-oppgaver. |
| Ekstra høyt | Hele innlæringsdelen, men for mange elever på dette nivået vil det være tilstrekkelig å bla gjennom den. Eleven går snarest mulig i gang med B- og S-oppgaver. |
Vi har komplette løsninger til alle våre innlæringsdeler og oppgaver (unntatt S-oppgaver) her: Kaares kokebok vgs løsninger.
Løsningene kan kopieres med ett trykk. Bruksområdene til løsningene er eksempelvis:
- Klasseromsdiskusjon: Hva gjør programmet? Hvordan fungerer linje nr.3? Hva skjer hvis jeg tar bort linje 5?
- Paroppgave: Forklare koden muntlig for hverandre. Kontrollere at begge forstår algoritmen, og hva hver linje betyr.
- Prøveoppgave: Bruke løsningen til en prøve. F.eks. be elevene forklare hva koden gjør. Eller du kan fjerne deler av koden, og be elevene fylle tomrommene med korrekt kode. Dersom elevene allerede har gjort oppgaven, er det naturlig å endre noe på koden før det gis som en prøveoppgave.
- Hjelp: Elevene står fast og trenger å se en løsning. Etter at elevene har jobbet med å forstå løsningen, bør de utfordres til å gjøre oppgaven på nytt uten å se på løsningen.
Se kapitlet "Til læreren" bakerst i Kaares kokebok.
Ta gjerne kontakt med oss på
Vi svarer ganske raskt.
Jørgensen & Dahl forlag
Org.nr 929 632 230 MVA