Update Atlas “radiologi”

apps/skde/_posts/helseatlas/atlas/radiologi.json

@@ -223,7 +223,7 @@
  "overskrift": "Antall undersøkelser",
  "ingress": "Det utføres årlig 79 000 polikliniske MR-undersøkelser av kne. Antall undersøkelser pr. 10 000 innbyggere lå stabilt rundt 147 i årene 2018–2022, unntatt 2020 som hadde laveste rate.",
  "utvalg": "**MR-undersøkelser av kne er definert med NCRP-kode:**\n\n* SNG0AG - MR kne \n\nAlderen 0–105 år.\n\nRatene er kjønns- og aldersjusterte.",
- "resultat": "MR kne utgjorde 13 % av årlige polikliniske MR-undersøkelser i perioden, og samlet refusjon utbetalt i 2022 utgjorde 33,6 millioner kroner.\n\nDet ble utført 40 % flere MR-undersøkelser av kne pr. 10 000 innbygger i opptaksområdet Bergen sammenliknet med opptaksområdet Finnmark. Dersom alle opptaksområdene hadde rate lik den høyeste, 168 pr. 10 000 innbyggere, så ville det nasjonalt blitt utført 11 000 flere undersøkelser, en økning på 14 %, i løpet av ett år. Det tilsvarer en økning på 4,5 millioner kroner i utbetalte refusjoner, gitt gjennomsnittlig [refusjon i 2022](#refusjoner) på 412 kr pr. undersøkelse.\n\nHvis alle opptaksområdene derimot hadde den laveste raten, 120 pr. 10 000 innbyggere, så ville det nasjonalt blitt utført 15 000 færre undersøkelser, en reduksjon på nesten 20 %, i løpet av ett år. Årlig refusjon ville blitt redusert med 6 millioner kroner. \n\n**Alder og kjønn**\n\nAndel av befolkningen som fikk utført en poliklinisk MR-undersøkelse av kne i perioden 2018–2022 var forholdsvis likt fordelt mellom kjønnene. I tenårene, 13–19 år, dominerte jentene. Blant unge voksne, 20–40 år, var det litt større andel menn, og fra 40-årene og ut var det noe større andel kvinner.\n\n**Tidstrend**\n\nTrendfiguren viser at månedlig antall poliklinisk MR-undersøkelse av kne i årene 2021–2022 var omtrent på nivå med årene forut. Det observeres en tydelig pandemieffekt i 2020, hvor antall MR-undersøkelser utført var lavere i mars til og med mai. Etter sommeren var antall undersøkelser pr. måned i 2020 litt under nivået i tilsvarende periode i årene 2018–2019.\n\nEn sammenligning med [Riksrevisjonens rapport](https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2016-2017/bildediagnostikk.pdf) av bildeundersøkelser i årene 2012–2015, viser at gjennomsnittlig rate av poliklinisk MR kne er redusert med 15 %, fra 173 pr. 10 000 innbyggere i 2012–2015 til 147 pr. 10 000 innbyggere i 2018–2022. Uten pandemiåret 2020 ville snittraten blitt 150 pr. 10 000 innbyggere, og utgjør dermed fremdeles en betydelig reduksjon. Geografisk variasjon har blitt noe mindre. Forholdet mellom høyeste og laveste rate pr. 10 000 innbyggere er redusert fra 1,8 til 1,4. De fem opptaksområdene med høyest rate i 2012–2015 har redusert raten noe, men er fremdeles blant topp syv i perioden 2018–2022.\n\n**Vurdering**\n\n[Kloke valg](https://www.legeforeningen.no/kloke-valg/til-helsepersonell/legeforeningens-anbefalinger/norsk-radiologisk-forening/unnga-avansert-bildediagnostikk-ved-fremre-knesmerter-dersom-pasienten-ikke-har-hydrops-lasning-eller-har-forsokt-fysikalsk-behandling-uten-bedring/)-kampanjen har som råd å unngå avansert bildediagnostikk ved fremre knesmerter dersom pasienten ikke har hydrops, låsning eller har forsøkt fysikalsk behandling uten bedring. Det har vært en reduksjon i bruken av MR-undersøkelse av kne siden perioden 2012–2015, men fremdeles tas det mange slike undersøkelser, spesielt blant de over 50 år hvor antall undersøkelser utgjør nesten 50 %. \n\nMR-undersøkelse ved kroniske knesmerter vil oftest ikke gi informasjon som endrer anbefalt behandling. Det store volumet av undersøkelser gir grunn til å anta at det utføres MR kne hvor resultatene ikke gir en behandlingsmessig konsekvens.",
+ "resultat": "MR kne utgjorde 13 % av årlige polikliniske MR-undersøkelser i perioden, og samlet refusjon utbetalt i 2022 utgjorde 33,6 millioner kroner.\n\nDet ble utført 40 % flere MR-undersøkelser av kne pr. 10 000 innbygger i opptaksområdet Bergen sammenliknet med opptaksområdet Finnmark. Dersom alle opptaksområdene hadde rate lik den høyeste, 168 pr. 10 000 innbyggere, så ville det nasjonalt blitt utført 11 000 flere undersøkelser, en økning på 14 %, i løpet av ett år. Det tilsvarer en økning på 4,5 millioner kroner i utbetalte refusjoner, gitt gjennomsnittlig [refusjon i 2022](#refusjoner) på 412 kr pr. undersøkelse.\n\nHvis alle opptaksområdene derimot hadde den laveste raten, 120 pr. 10 000 innbyggere, så ville det nasjonalt blitt utført 15 000 færre undersøkelser, en reduksjon på nesten 20 %, i løpet av ett år. Årlig refusjon ville blitt redusert med 6 millioner kroner. \n\n**Alder og kjønn**\n\nEt betydelig antall, nesten halvparten, av polikliniske MR undersøkelser av kne utføres på pasienter over 50 år. \n\nAndel av befolkningen som fikk utført en poliklinisk MR-undersøkelse av kne i perioden 2018–2022 var forholdsvis likt fordelt mellom kjønnene. I tenårene, 13–19 år, dominerte jentene. Blant unge voksne, 20–40 år, var det litt større andel menn, og fra 40-årene og ut var det noe større andel kvinner. \n\n**Tidstrend**\n\nTrendfiguren viser at månedlig antall poliklinisk MR-undersøkelse av kne i årene 2021–2022 var omtrent på nivå med årene forut. Det observeres en tydelig pandemieffekt i 2020, hvor antall MR-undersøkelser utført var lavere i mars til og med mai. Etter sommeren var antall undersøkelser pr. måned i 2020 litt under nivået i tilsvarende periode i årene 2018–2019.\n\nEn sammenligning med [Riksrevisjonens rapport](https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2016-2017/bildediagnostikk.pdf) av bildeundersøkelser i årene 2012–2015, viser at gjennomsnittlig rate av poliklinisk MR kne er redusert med 15 %, fra 173 pr. 10 000 innbyggere i 2012–2015 til 147 pr. 10 000 innbyggere i 2018–2022. Uten pandemiåret 2020 ville snittraten blitt 150 pr. 10 000 innbyggere, og utgjør dermed fremdeles en betydelig reduksjon. Geografisk variasjon har blitt noe mindre. Forholdet mellom høyeste og laveste rate pr. 10 000 innbyggere er redusert fra 1,8 til 1,4. De fem opptaksområdene med høyest rate i 2012–2015 har redusert raten noe, men er fremdeles blant topp syv i perioden 2018–2022.\n\n**Vurdering**\n\n[Kloke valg](https://www.legeforeningen.no/kloke-valg/til-helsepersonell/legeforeningens-anbefalinger/norsk-radiologisk-forening/unnga-avansert-bildediagnostikk-ved-fremre-knesmerter-dersom-pasienten-ikke-har-hydrops-lasning-eller-har-forsokt-fysikalsk-behandling-uten-bedring/)-kampanjen har som råd å unngå avansert bildediagnostikk ved fremre knesmerter dersom pasienten ikke har hydrops, låsning eller har forsøkt fysikalsk behandling uten bedring. Det har vært en reduksjon i bruken av MR-undersøkelse av kne siden perioden 2012–2015, men fremdeles tas det mange slike undersøkelser, spesielt blant de over 50 år hvor antall undersøkelser utgjør nesten 50 %. \n\nMR-undersøkelse ved kroniske knesmerter vil oftest ikke gi informasjon som endrer anbefalt behandling. Det store volumet av undersøkelser gir grunn til å anta at det utføres MR kne hvor resultatene ikke gir en behandlingsmessig konsekvens.",
  "data": "mr_kne_rb1.json"
  },
  {
@@ -241,9 +241,9 @@
  "publisert": "2023-06-07T16:26:46.873Z",
  "oppdatert": "2023-06-07T16:26:46.945Z",
  "overskrift": "Over 50 år",
- "ingress": "Et betydelig antall, nesten halvparten, av polikliniske MR undersøkelser av kne utføres på pasienter over 50 år. Nasjonalt utføres det 188 MR kne pr 10 000 innbyggere over 50 år.  Summen av refusjoner utbetalt i 2022 for MR-undersøkelser av kne hos pasienter over 50 år utgjorde 16,5 millioner kroner.",
+ "ingress": "Nesten halvparten av polikliniske MR undersøkelser av kne utføres på pasienter over 50 år. Kun ved 31 % av MR-undersøkelsene av kne hos pasienter over 50 år var det utført en røntgen kne innen ett år i forkant. Det var betydelig geografisk variasjon, fra 24 % til 53%.",
  "data": "mr_kne_rb3.json",
- "resultat": "Degenerative meniskskader ses hyppigst hos middelaldrende og eldre personer. Det er kjent at pasienter over 40 år har liten til ingen nytte av operasjon for degenerative lidelser, og de skal etter beste praksis behandles konservativt med trening. Les blant annet sak fra Dagens Medisin [her](https://www.dagensmedisin.no/politikk-og-okonomi-spesialisthelsetjeneste/opererer-oftest-dem-som-har-minst-effekt/127259) og [her](https://www.dagensmedisin.no/spesialisthelsetjeneste/nye-retningslinjer-anbefaler-a-slutte-a-operere-slitne-knaer/450765). MR-undersøkelse ved kroniske knesmerter vil oftest ikke gi informasjon som endrer anbefalt behandling, og må derfor anses som unødvendig. For å fange opp primært degenerative knelidelser har SKDE valgt å sette en noe høyere skjønnsmessig aldersgrense på 50 år.\n\nVed utredning av kneplager hos middelaldrende og eldre bør det først utføres en røntgen av kne, da det er best egnet for å påvise artrose. Dersom røntgen ikke viser sikker artrose kan det i noen få tilfeller være aktuelt å ta MR kne, men dette bør ikke være førstevalget. \n\nKun ved 31 % av MR-undersøkelsene av kne hos pasienter over 50 år var det utført en røntgen kne innen ett år i forkant. Det var i tillegg betydelig geografisk variasjon, fra 53 % av MR-undersøkelsene av kne for bosatte i opptaksområdet Nord-Trøndelag til 24 % i opptaksområdet til St. Olav. Det var en sterk negativ sammenheng ([korrelasjonsanalyser](#korrelasjonsanalyser)) mellom rate for MR kne og andel hvor det er utført en røntgen av kne i forkant. Dette indikerer ulik behandlingspraksis hvor bosatte i enkelte opptaksområder oftere starter utredningen ved å utføre en røntgen av kne i stedet for en MR kne, og derfor får et lavere forbruk av MR kne. Opptaksområdene med høyest andel røntgen før MR er blant opptaksområdene med lavest andel privat utført undersøkelse, og selv om det ikke er en signifikant sammenheng mellom rate for MR kne og andel privat utførte så kan det tenkes at også kapasitet er styrende for hvilken modalitet en tar først. \n\nDet er videre sjelden indikasjon for kirurgiske inngrep i kne hos pasienter over 50 år, unntatt indikasjonen slitasjegikt med innsetting av protese eller osteotomi. Vi fant at en liten andel, 3% (ca 1 450), av MR kne-undersøkelsene hos de over 50 år, ble etterfulgt av innsetting av kneprotese eller utført osteotomi innen ett år. Videre var det 5 % (ca 2 200) hvor undersøkelsen ble etterfulgt av annet kirurgisk inngrep i kne innen ett år. Ut fra dette kan man tolke at få av undersøkelsene får en klinisk og behandlingsmessig konsekvens. Disse undersøkelsene kan derfor anses å ha minimal helsegevinst og representerer et overforbruk.",
+ "resultat": "Et betydelig antall, nesten halvparten, av polikliniske MR undersøkelser av kne utføres på pasienter over 50 år. Summen av refusjoner utbetalt i 2022 for MR-undersøkelser av kne hos pasienter over 50 år utgjorde 16,5 millioner kroner.\n\nDegenerative meniskskader ses hyppigst hos middelaldrende og eldre personer. Det er kjent at pasienter over 40 år har liten til ingen nytte av operasjon for degenerative lidelser, og de skal etter beste praksis behandles konservativt med trening. Les blant annet sak fra Dagens Medisin [her](https://www.dagensmedisin.no/politikk-og-okonomi-spesialisthelsetjeneste/opererer-oftest-dem-som-har-minst-effekt/127259) og [her](https://www.dagensmedisin.no/spesialisthelsetjeneste/nye-retningslinjer-anbefaler-a-slutte-a-operere-slitne-knaer/450765). MR-undersøkelse ved kroniske knesmerter vil oftest ikke gi informasjon som endrer anbefalt behandling, og må derfor anses som unødvendig. For å fange opp primært degenerative knelidelser har SKDE valgt å sette en noe høyere skjønnsmessig aldersgrense på 50 år.\n\nVed utredning av kneplager hos middelaldrende og eldre bør det først utføres en røntgen av kne, da det er best egnet for å påvise artrose. Dersom røntgen ikke viser sikker artrose kan det i noen få tilfeller være aktuelt å ta MR kne, men dette bør ikke være førstevalget. \n\nKun ved 31 % av MR-undersøkelsene av kne hos pasienter over 50 år var det utført en røntgen kne innen ett år i forkant. Det var i tillegg betydelig geografisk variasjon, fra 53 % av MR-undersøkelsene av kne for bosatte i opptaksområdet Nord-Trøndelag til 24 % i opptaksområdet til St. Olav. Det var en sterk negativ sammenheng ([korrelasjonsanalyser](#korrelasjonsanalyser)) mellom rate for MR kne og andel hvor det er utført en røntgen av kne i forkant. Dette indikerer ulik behandlingspraksis hvor bosatte i enkelte opptaksområder oftere starter utredningen ved å utføre en røntgen av kne i stedet for en MR kne, og derfor får et lavere forbruk av MR kne. Opptaksområdene med høyest andel røntgen før MR er blant opptaksområdene med lavest andel privat utført undersøkelse, og selv om det ikke er en signifikant sammenheng mellom rate for MR kne og andel privat utførte så kan det tenkes at også kapasitet er styrende for hvilken modalitet en tar først. \n\nDet er videre sjelden indikasjon for kirurgiske inngrep i kne hos pasienter over 50 år, unntatt indikasjonen slitasjegikt med innsetting av protese eller osteotomi. Vi fant at en liten andel, 3% (ca 1 450), av MR kne-undersøkelsene hos de over 50 år, ble etterfulgt av innsetting av kneprotese eller utført osteotomi innen ett år. Videre var det 5 % (ca 2 200) hvor undersøkelsen ble etterfulgt av annet kirurgisk inngrep i kne innen ett år. Ut fra dette kan man tolke at få av undersøkelsene får en klinisk og behandlingsmessig konsekvens. Disse undersøkelsene kan derfor anses å ha minimal helsegevinst og representerer et overforbruk.",
  "utvalg": "**MR-undersøkelser av kne er definert med NCRP-kode:**\n\n* SNG0AG - MR kne\n\nAlder 50–105 år.\n\nRatene er kjønns- og aldersjusterte. \n\n**Røntgen kne**\n\nNCRP-kode: SNG0AA\n\n**Artrosekirurgi**\n\nICD-10: M17 +\n\nNCSP-kode: protesekirurgi NGB0\\*, NGB1\\*, NGB20, NGB30, NGB40, NGB99, NGC0\\*, NGC1\\*, NGC2\\*, NGC3\\*, NGC4\\*, NGC9\\*\n\neller \n\nICD-10: M17 +\n\nNCSP-kode: osteotomi NGK59, NGK69\n\n**Annen kirurgi**\n\nNCSP-koder: NGA\\*, NGD\\*, NGE\\*, NGF\\*, NGG\\*, NGH\\*, NGL\\*, NGT\\*, NKK* (unntatt NKG59 og NGK69)."
  }
  ]